Både master og tårn tåler svært store belastninger i vertikal retning. Kunder spør oss ofte om en mast kan bære en bestemt mengde utstyr (uttrykt i kilo). Svaret er nesten alltid ja – for mastkonstruksjoners statikk er nemlig den samlede sideflaten til de installerte antennene mye viktigere enn vekten. Masten fungerer som et seil og genererer store uttrekkende krefter på tauene som strammer den, noe som får den til å vippe ut av loddrett stilling.
Et kjennetegn ved en korrekt utformet konstruksjon er at avviket fra loddrett ikke overstiger 1:100 av høyden ved den maksimale vindhastigheten som er karakteristisk for vindsonen der konstruksjonen er installert. Det fremgår av det ovenstående at den forventede vindsonen og det totale sidearealet til de planlagte antennene er avgjørende informasjon for oss som produsenter.
Når vi vet hvilke antenner dere planlegger å montere på masten eller tårnet, og kjenner tomtens egenskaper, kan vi anbefale den riktige serien av konstruksjoner. En generell regel er at radiolinjer krever stive konstruksjoner (som er minst mulig utsatt for vindpåvirkning), mens rundstrålende antenner har stor toleranse i denne sammenheng (selv om de er følsomme for liten avstand mellom antennene). Høy stivhet skyldes oftest konstruksjonens vekt, og dette påvirker igjen prisen. Det er derfor verdt å vurdere om og i hvilken grad vi reelt trenger stor stivhet – for å unngå å betale for mye.
En annen faktor det er verdt å ta i betraktning, er reservekapasiteten med tanke på fremtidig utvidelse av antenneanlegget. Når det gjelder master, er det relativt enkelt å øke bæreevnen – i en viss grad handler det bare om å bytte ut tauene med tykkere og forsterke forankringselementene. For tårn finnes ikke en slik mulighet. Det svakeste elementet er som regel segmentet nær bakken, og en eventuell utvidelse – dersom det ikke er lagt inn sikkerhetsmarginer fra starten av – innebærer at dette segmentet må byttes ut, og dermed må hele tårnet demonteres.