Oppdatert: september 2026 · rettslig status: august 2026
Kort svar: Ikke til miljøavdelingen. Til fylkesmannen – ja, hvis anleggets EIRP er 15 W eller mer. Og dette er en helt annen forpliktelse enn den man snakket om for noen år siden.
Hva har endret seg?
Frem til juni 2022 var radiokommunikasjons-, radionavigasjons- og radarlokasjonsanlegg oppført i forskriften om prosjekter som kan ha betydelig innvirkning på miljøet. Det var her grenseverdiene for effekt og avstand til steder som er tilgjengelige for befolkningen stammer fra, og disse finnes fremdeles i bransjerapporter og maler for søknader.
Ministerrådets forordning av 5. mai 2022 (Lovtidende 2022, nr. 1071), som trådte i kraft 4. juni 2022, opphevet begge bestemmelsene vedrørende disse anleggene. Fra og med denne datoen Det foreligger ingen miljøvedtak for mast med antenner — ikke fordi en eller annen grense ikke ble overskredet, men fordi kategorien rett og slett ikke lenger eksisterer. EIRP-grensene og avstandene som noen vil sitere fra en rapport fra for noen år siden, er utdaterte.
Merk: Dette betyr ikke at miljøaspektet forsvinner helt. Dersom tomten ligger i et Natura 2000-område eller i nærheten av et slikt område, er myndigheten forpliktet til å vurdere potensielle miljøkonsekvenser før den godkjenner byggesøknaden. Dette er i dag den viktigste miljøvurderingsprosessen for mastprosjekter, og man må ta høyde for vedtaket fra RDOŚ samt en forlengelse av fristen.
Det som gjenstår: anmeldelse av et anlegg som genererer elektromagnetiske felt
Det er én forpliktelse, og den lyder slik: Anlegget som genererer et elektromagnetisk felt med EIRP på 15 W eller mer, som opererer i frekvensbåndet fra 30 kHz til 300 GHz, melder seg fylkesmannen før driften tas i bruk. Myndigheten skal 30 dager til å fremme innsigelse. Grunnlag: § 152 i miljøvernloven, sett i sammenheng med § 2 nr. 2 punkt 2 i miljøministerens forskrift av 2. juli 2010 (samlet utgave, Lovtidende 2019, nr. 1510).
Det er investoren som må sende inn søknaden, siden det er han som driver anlegget. Vi kan ikke gjøre dette på deres vegne – vi er ikke en av partene. Vi kan derimot oppgi de konstruksjonsparametrene som trengs for søknaden.
EIRP er ikke sendereffekten – og det er her de fleste feilene oppstår
Dette er den vanligste feilen i samtaler med kunder, så la oss gå nærmere inn på den.
EIRP Dette er den ekvivalente effekten som utstråles isotropisk. Den angir hvilken effekt en isotropisk antenne måtte ha for å gi samme effekt i retningen av maksimal utstråling som Deres antenne. Enkelt sagt: senderens effekt pluss antenneforsterkning, minus tap i banen.
En retningsbestemt antenne øker ikke effekten, men konsentrerer den — og det er denne konsentrasjonen som teller med i terskelen. Derfor senderen 5 W med en antenne med høy forsterkning 10 dBi gir en EIRP på omtrent 50 W og en slik installasjon må anmeldes, selv om det bare er 5 W «på lufta». Utsagnet «opp til 15 W trenger man ikke å melde fra om» er i denne formen ganske enkelt usant og kan koste dyrt.
Praktisk tips: Kontroller grensen ut fra antennens tekniske spesifikasjoner (forsterkning i dBi) og den faktiske utgangseffekten, ikke ut fra selve senderen. Ved en typisk installasjon av en mikrobølgeforbindelse eller et tilgangspunkt med retningsantenne overskrides terskelen på 15 W svært lett.
For å oppsummere
Det foreligger ikke noe miljøvedtak for mast med antenner siden 4. juni 2022. Det gjenstår å melde inn PEM-installasjonen til fylkesmannen ved EIRP fra 15 W, med 30 dagers frist for innsigelser fra investoren. I tillegg, ved plassering i eller i nærheten av et Natura 2000-område, må det foreligge en miljøvurdering ved byggesøknaden.
Alt dette skjer ved siden av spørsmålet om byggetillatelse eller anmeldelse av arbeid — dette skriver vi om i et eget innlegg om byggetillatelse for en mast. Denne teksten gjelder imidlertid ikke radiokonsesjoner og tildeling av frekvenser; det er en helt annen prosedyre og et annet organ.
Hvis dere har spørsmål om de konstruksjonsparametrene som trengs for søknaden, kan dere skrive til oss, så sender vi dem til dere.
Rettslig status: august 2026. Rettsgrunnlag: Miljøvernloven, § 152; forordning fra miljøministeren av 2. juli 2010, dvs. Lovtidende 2019, nr. 1510, § 2, stk. 2, nr. 2; forordning fra Ministerrådet av 5. mai 2022, Lovtidende 2022 nr. 1071.
Det er den kompetente myndigheten som avgjør hvordan et konkret anlegg skal klassifiseres i det enkelte tilfellet. Denne teksten beskriver rettssituasjonen og vår erfaring – den utgjør ikke juridisk rådgivning eller en uttalelse om akkurat Deres sak.